Hvordan rehabilitere frykt

Det finnes mange måter å rehabilitere frykt på. De mest kjente metodene er motbetinging, gradvis tilnærming (desensitisering) og flooding.

1. Motbetinging er å gi hunden gjentatte belønninger når den er i en fryktsituasjon. Målet er å få hunden til å forvente å få en godbit når den er i nærheten av noe skummelt, i stedet for å være redd.

2. Gradvis tilnærming er å utsette hunden for det den frykter, men i så liten grad at redselen raskt går over.

3. Flooding er kort fortalt at man overskrider hundens toleranseterskel slik at hunden til slutt gir opp, blir apatisk og går inn i lært hjelpeløshet. Denne øvelsen frarådes sterkt. Flooding er en behandlingsform for mennesker med fobier. Mennesker har mulighet til å avslutte en slik øvelse, men det har ikke hunder.

Jeg bruker forskjellige metoder på hver enkelt hund ut fra hvor sterk frykten er og hva de er redde for. Jeg skal fortelle en kort historie om hva som skjedde med min egen hund, Vicky.

Vi gikk tur i nabolaget hvor det var mange kuer og sauer bak elektriske gjerder. I et øyeblikk av uoppmerksomhet hørte jeg et smell og Vicky hyle vilt. Jeg snur meg og ser henne løpe med halen mellom beina, fremdeles hylende. Hun hadde gått på strømgjerdet og fått støt, og jeg fikk stor skyldfølelse. Jeg skulle passet på.

Vicky krøp vekk fra gjerdet og begynte å gå hjem. Støtet var beregnet på store kuer, og hun hadde vondt. Fordi hun var i lett sjokk valgte jeg bare å følge etter og være ved siden av henne uten å si trøstende ord. Da vi kom hjem sjekket jeg at hun var ok og lot henne hvile noen timer. Deretter ruslet vi mot "åstedet" igjen. Jeg hadde festet langline på Vicky og tatt med godbiter.

Før jeg forteller videre, en kort forklaring: Av hendelsen ble Vicky redd store dyr, både kuer og sauer og strømgjerder. Grunnen til dette var:

  1. Da Vicky fikk støt hadde hun kikket på kuene som kom mot oss og assosierte støtet med dem.
  2. Hun ble redd alle strømgjerder fordi de gir en pulserende klikkelyd som hun assosierte med smerte.
  3. Det fantes ikke sauer på "åstedet", men sauer befinner seg bak strømgjerder. Igjen – assosiering.

I åtte år hadde Vicky vært vant til strømgjerder og alle dyr, nå var hun redd for alt dette. Hvordan håndtere situasjonen?

Når vi nærmet oss strømgjerdet, stoppet hun opp. Hun viste frykt, men var ikke panisk. Jeg var rolig, sa ingenting. Jeg lot henne bare stå og gikk selv mot gjerdet. Siden hun ikke flyktet, gikk jeg videre – uten å dra henne med meg. Kuene kom, hun var engstelig, men ikke livredd. Hun ble stående på 10 meters avstand fra gjerdet. Hvis Vicky hadde flyktet, ville jeg fulgt etter og begynt med lenger avstand til gjerdet. Siden hun ble stående og jeg at så hun taklet situasjonen, valgte jeg følgende taktikk:

Jeg begynte å klappe på gjerdestolpen. Jeg ga kuene gress, koste og godsnakket med dem samtidig som jeg hadde Vicky i øyekroken. Jeg så at hun etterhvert myknet i kroppen, logret mer og mer med halen og tok noen skritt fremover. Jeg kastet så en godbit til henne som belønning for hennes nysgjerrighet og fremdrift. Hun spiste den, kom litt nærmere og stoppet. Deretter kastet jeg en ny godbit til henne som hun gikk frem til og spiste. Hun viste mindre tegn på frykt, men var fortsatt usikker.

Jeg fortsatte prosessen - klappet på gjerdestolpen, matet og snakket med kuer og kastet godbiter til Vicky. Plutselig når jeg snur meg for å kaste en ny godbit, oppdager jeg at hun kun var innenfor min armlengde! Det belønnet jeg med rolig ros, og hun ga meg stolt logring. Jeg så at nesa hennes var i gang, hun været mot kuene. Nesebruk er positivt!

Vi gikk videre oppover veien. Jeg fulgte nøye med Vicky - hun hadde myknet i kroppen. Jeg fortsatte å snakke med henne og gi godbiter. Så kom min personlige seier: Hun ristet seg og tok et dypt sukk (avstressing). Hurra!

Prosessen tok ca. 35 minutter. Jeg brukte 2 måneder på å få henne 100 % trygg igjen, og det tok kortere og kortere tid hver gang vi var i nærheten av store dyr og strømgjerder. Det ble mye klapping på gjerdestolper og ku-mating den sommeren, men hva gjør man ikke for hunden!

Det eneste som henger igjen nå er at Vicky holder et par meters avstand til strømgjerder, heldigvis. Kuer og sauer er ikke problemer :-)

Bruker du denne taktikken, så husk; hvis du går bort og "koser" med skumle ting, blir de ikke så skumle for hunden lenger. Men ALDRI dra hunden bort til deg. Bruk langline og la den selv komme til deg. Flykter hunden, har du gått for fort frem.

Uansett hvilken metode du bruker, så styr unna tvang og straff. Ha tålmodighet! Vi kan ikke forvente at hunder skal komme over redselen på fem minutter når vi mennesker gjerne bruker flere år.


Hilsen,
Wenche Strømnes, hundetrener

Hei, liker du artikkelen? Del den med dine venner: